Møt Susanne – iOS-utvikleren som lurer på hvor alle kvinnene er


Portrait of Susanne, iOS developer at Teleplan Globe, smiling in an office corridor

Sarah Gerhardsen

12. oktober 2026

4 min lesetid

Susanne Sousa Moseby er iOS-utvikler i Teleplan Globe – og en av ganske få kvinner i faget. Det skjønner hun lite av.

– Jeg synes det er veldig rart at det ikke er flere jenter som programmerer. Det er jo et superchill yrke!

Susanne er iOS-utvikler for NORA, Teleplan Globes app for politi og beredskapsaktører. Som programvareutvikler er hun ofte den eneste kvinnen i rommet – men hun mener at kvinner egentlig burde vært i flertall.

– Hvis jeg skulle skrevet opp hvilke egenskaper som er viktige for en god programmerer, ville jeg sagt at det er mange kvaliteter som gjerne er vanligere hos kvinner enn hos menn – for eksempel å være ryddig og nøye. Så jeg synes det er kjemperart at det ikke er flere damer som vil programmere.

Alt eller ingenting

Susanne har ingen fasit på hvorfor så få kvinner programmerer, men hun har lagt merke til et mønster: Det er ofte «alt eller ingenting».

– Enten er det ingen kvinner blant programmererne, eller så er det veldig mange.

Hun tror det henger sammen både med at mange kvinner helst vil jobbe et sted der det allerede er andre kvinner, og at arbeidsplasser med bare menn fra før har lettere for å ansette flere menn. Selv har hun uansett vanskelig for å se ulempene ved yrket.

– Det er jo et veldig behagelig yrke. Det er fleksibelt, det er ikke slitsomt, du trenger ikke løfte tungt eller noe sånt, og det er godt betalt. Og hvis du er på en konferanse, er det aldri kø på damedoen. Da er det hundre menn og to damer. Helt topp!
Susanne holding a laptop in a bright meeting room with large windows

Susanne om Teleplan

Tre ord som beskriver kulturen:
På teamet mitt: ungt, lekent og dyktig.

Det beste med å jobbe her:
Det er et veldig spennende produkt, og mange flinke folk på teamet. Og så er det veldig fleksibelt. Og viktigst: Det er alpetur annethvert år – så hvis du er glad i å stå på ski, er det et stort pluss.

Råd til jobbsøkere:
De bør søke nå, for da rekker de kanskje alpeturen i begynnelsen av neste år. Og så kan de si at de tar jobben hvis de får være med. Det var det jeg gjorde da jeg begynte!

Fra SNES til siv.ing.

Interessen for teknologi startet tidlig. Allerede på ungdomsskolen visste Susanne at hun ville gå den veien.

– Jeg var ikke så veldig glad i de ikke-tekniske fagene. Jeg var ganske sikker på at det ikke skulle bli noe innen norsk eller samfunnsfag. Jeg syntes matte var mye bedre – da løser du bare oppgavene, og så er det enten riktig eller feil.

Hun vokste opp med Super Nintendo og datamaskiner, og syntes teknologi og dingser var gøy. Men valget var også kalkulert: Hun hadde bestemt seg for at utdannelsen skulle gi gode jobbmuligheter.

Det ble sivilingeniør på NTNU. Hun begynte på kommunikasjonsteknologi, men byttet til datateknikk i andreklasse da hun oppdaget at signalteknikk sto på komtek-timeplanen – og syntes programmering hørtes mer gøy ut.

Deretter fulgte åtte år som konsulent og noen år som utvikler, først i Fremtind og så i Amedia, før hun endte opp i Teleplan.

Gøy å bygge noe som faktisk blir brukt

Veien inn i forsvarsteknologi var ikke planlagt. Susanne hadde ikke noe forhold til bransjen i det hele tatt da hun fikk en melding fra noen i Teleplan som lurte på om hun ville ta en prat.

– Jeg jobbet i Amedia og trivdes veldig godt, men de hadde ganske lite mobilsatsing, så det var ikke så mye for meg å gjøre. Det var en veldig komfortabel jobb, men også litt kjedelig.

Praten med Teleplan gjorde henne nysgjerrig.

– Jeg synes det er kult at man lager noe selv, og ikke bare kjøper fra USA eller et annet land.

Noe av det som driver henne i hverdagen i Teleplan, er ganske enkelt å bygge ting som virker – og som noen faktisk bruker.

– Det er gøy å bygge ting og se at det fungerer. Men hvis du gjør det veldig lenge, og ingen andre ser det, blir det litt kjedelig. Det er motiverende å jobbe med noe som virkelig har nytte for noen.

Susanne smiling at her desk while working at a computer

Fun facts om Susanne

Tre ord som beskriver meg, og tre ord jeg tror kollegaene mine ville brukt:
Selv ville jeg sagt sporty, og ambisiøs, kanskje. I alle fall når det gjelder hva jeg kommer til å rekke. Så «tidsoptimist» som tredje ord, da.

Jeg tror kollegaene mine ville sagt litt skummel, ærlig eller tydelig, og forhåpentligvis morsom.

Favorittapp:
Som iOS-utvikler må det jo bli Safari, da.

Hvis jeg kunne reist hvor som helst:
Portugal.

På nattbordet mitt:
Lampe og Kindle. Og så har jeg en Donald-pocket, men den er ikke min. Og en tegneseriebok, «Krüger & Krogh 3».

Det jeg alltid har med meg på jobb:
PC, telefon og nøkkelbåndet mitt. Og et skift de dagene jeg jogger før jobb.

3 ting jeg ville tatt med til en øde øy:
Jeg ville hatt en sånn dings som kan gjøre saltvann om til drikkevann. Og så kanskje en båt, så jeg kan dra derfra?

Jeg tror kanskje det er litt juks. La oss forutsette at det må være noe du kan ha med i håndbagasjen.

Ja, ok. Da går ikke dieselaggregat med masse diesel heller? Nei, da må jeg ha en stor kniv, og så fiskeutstyr.

Guilty pleasure:
TV-serier fra Sørøst-Asia. Det finnes blant annet en koreansk TV-serie som heter «Boys Over Flowers», egentlig basert på en manga, og jeg vet ikke hvor mange versjoner av den samme historien jeg har sett. Det er megaskam, for det er skikkelig teit og weird.

Og så fyrstekake! Men den må ikke være tørr, det må være ekstra mye «fyrst» i, som jeg kaller det. Og ja, at jeg har noen sånne hobbyer som er litt sånn «dame over 80».

Hva slags type hobbyer?

Nei, fyrstekake, da. Og rullekake!

Du definerer kakespising som en hobby, ja?

Haha, ja. Og så gamle, sære TV-serier, det liker jeg også. Jeg er veldig glad i «’Allo ’Allo!», for eksempel.

Møt Susanne – iOS-utvikleren som lurer på hvor alle kvinnene er | Presisjonsprogramvare for kritiske operasjoner